Archive for the ‘Barnevern’ Category

Historien om et barnevernsbarn

30.05.11

Lille Knut kom til verden og var en rolig og tillitsfull gutt som fikk dekket sine primære behov godt av sine biologiske foreldre. Da han var 14 dager gammel dukket barnevernet opp på døra etter å ha mottatt en bekymringsmelding fra mors fastlege. Barnevernet kom på flere besøk for å observere samspillet mellom barnet og foreldrene.

Når gutten var en måned gammel så tok de han bare. Barnevernet vurderte foreldrene for å være snille og gode mennesker men at det ville bli et for stort ansvar for dem å ta seg av et lite barn fordi begge to hadde vært innlagt i psykiatrien. Knut ble plassert i beredskapshjem og etter et halvt år så ble han plassert hos et barnløst ektepar.

Uansett hvor mye foreldrene kjempet for å få gutten hjem så ble de ikke hørt. Barnevernet sto på sitt og var som mange vet umulig å ha med å gjøre. Saken kom opp i Fylkesnemda og etterpå i Tingretten og saken gikk i barnevernets favør. 3 samvær i året ble utfallet i dommen fra Tingretten. Senere viste det seg at fosterforeldrene ikke var gode nok omsorgspersoner allikevel.

I en alder av 6 år så hadde gutten utviklet en angstlidelse. Barnevernet prøvde å legge skylden på de biologiske foreldrene. De sto hardnakket på sitt og var bestemt på at de med så lite kontakt med barnet ikke kunne ha skyld i dette men at angsten skyldtes sosiale forhold i hjemmet hvor gutten bodde. Videre så flyttet de gutten til en annen fosterfamilie og så begynte problemene å oppstå.

Knut reagerte og utviklet etter hvert store adferdsproblemer hos den nye familien, noe som slett ikke er rart når han først fikk traumer etter omsorgsovertakelsen og så ble flyttet til en ny familie som var ny og ukjent for ham. Han ble selvfølgelig forvirret av å bli flyttet rundt på denne måten og han ble flyttet til nye familier flere ganger uten at situasjonen hans bedret seg.

Alt dette førte til at han som 11-åring ble plassert på et barnehjem for vanskeligstilte barn. Der jobbet en sosionom som så og forsto problemet til Knut og hun dannet seg et bilde av hvilken enorm påkjenning han ble utsatt for da han brått ble revet bort fra de biologiske foreldrene.

Denne sosionomen sørget for jevnlig kontakt med guttens ordentlige mor og far og la sjela si i å klargjøre gutten for en tilbakeføring til de biologiske foreldrene som også fikk massiv støtte fra venner og familie. Prosessen tok mange år ettersom Knut var et veldig sensitivt barn men da han var ferdig med barne- og ungdomsskolen så ble han endelig gjenforent med mor og far og familiebildet ble komplett.

Diskusjon om barnevernets perfeksjonisme

19.11.10

Audun Lysbakkens uttalelse:

Barna som trenger barnevernets hjelp og omsorg tilhører en av samfunnets mest utsatte grupper. De trenger hjelp fra flere enn foreldrene for å få en trygg oppvekst. Vi som politikere har ansvaret for å sikre at de får den hjelp de har krav på. Formålsparagrafen til lov om barnevern er klar. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Slik skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Ordene er ikke til å misforstå. Vi som politikere må sammen med de ansatte i barnevernet, sikre at ordene fylles med innhold.

Både regjering og storting har rettet sin oppmerksomhet mot barnevernet. Sjeldent har barnevernet stått så høyt på den politiske dagsordenen som nå. Det gir felles muligheter og felles ansvar. Veien til fremtidens barnevern starter nå. Vi vil ha et bedre barnevern til det beste for barna, sa statsråd Audun Lysbakken bl.a. da han i dag holdt en redegjørelse om barnevernet i Stortinget.

Min kommentar:

Jeg mener at hele barnevernet i sin eksisterende form bør omorganiseres og at hjelpen som av og til er nødvendig bør settes inn i familien slik at det helhetlige familiebildet blir komplett til både barnet og de biologiske foreldrenes beste velbefinnende. Det dreier seg altså om at ressursene settes inn der det trengs og hvorfor kan ikke biologiske foreldre få like mye kursing i å håndtere barn som fosterforeldre.
Å sette et barn i et fosterhjem er å flytte problemet og vi ser jo at mange barn i fosterhjem får store atferdsproblemer i oppveksten noe som ikke har vært tilstrekkelig belyst i den pågående debatten, synes jeg. Det er en traumatisk opplevelse for både barnet og de biologiske foreldrene å bli utsatt for omsorgsovertakelse og da mitt og min samboers barn som hadde vært rolig og tillitsfull hele veien brått ble tatt fra oss etter 10 dager så startet problemene.
Han måtte reives når han skulle mates (noe som aldri var noe problem så lenge vi utførte den oppgaven) og de måtte tulle han inn i et teppe når han skulle bades. Når vi badet ham på barselavdelingen så var det ingen som konkluderte med at det var noe som helst galt med måten vi gjorde det på.
Det var først når barnevernet kom inn i bildet og begynte å mistenkeliggjøre oss at problemene startet. Er det ikke tillatt å være bitte litte granne usikker når man blir far for første gang, og ville du likt at noen pirket på hver eneste lille detalj ved måten du behandlet barnet ditt på, spør jeg deg, Audun Lysbakken. Barnevernets behov for å utøve kontroll over andre mennesker faller på sin egen urimelighet.
Dette er ikke et demokrati verdig, dette er regelrett maktmisbruk og brudd på elementære mennneskerettigheter, men det skjønner ikke du fordi du ikke har vært utsatt for barnevernet selv, tror jeg. Skulle likt å se hvordan du hadde reagert dersom en vilt fremmed person kom og mente at du ikke var kapabel til å ta vare på ditt eget barn.