Å være alene

Alle trenger vi tid for oss selv for å koble av og for å lade opp batteriene. Å meditere til musikk er en grei og effektiv måte å gjøre det på.

Tar man til seg budskapet i musikken, så lenge det er en vettug person som synger vel og merke, så har det uten tvil en beroligende effekt.

  Musikk kan sammenlignes med religion. Etter mitt skjønn så har i nåtiden anerkjente musikere som formidler et budskap om nestekjærlighet etc. like positiv og stor innflytelse på sine fans, enn den bibelen har for de som tror på den.

  Man velger selv hva man vil tro på i dagens samfunn og det er ingen som har noen som helst rettighet til å bry seg med det. Det viktigste er uansett å ha tro på seg selv, mener jeg.

  Å høre seg selv snakke er en annen måte å løse opp indre spenninger på. Hvis man med jevne mellomrom spiller inn seg selv på en diktafon eller kassettspiller og snakker om hvordan man har det så kan det i aller høyeste grad være utgangspunktet for personlig vekst.

  På den måten kan man distansere seg fra problemene, sette dem i fortid og komme seg videre i livet, for det er jo det de fleste vil.

  I sitt eget hjem burde man i ensomme stunder gjøre det koselig for seg selv. Det er en fin måte å stresse ned på. Man kan pynte opp med en fin duk og levende lys og kose seg med god mat.

  Det å ha det bra i sitt eget hjem er vesentlig for personlig vekst og personlig vekst behøver ikke å bety å bli mer voksen, snarere tvert i mot, jeg tror personlig vekst betyr å frigjøre mer av barnet i seg. Det er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes som menneske.

  Alle som har vært skjermet på et isolat vet det og har en mulighet til å gjøre noe med det. Å være isolert er ikke koselig og det er det mest nedverdigende et menneske kan være utsatt for.

  Å leve i et miljø hvor det kun finnes en seng pluss et røykerom med et bord og noen stoler, avsondret fra virkelighetens verden, uten mulighet til å lese avisen, og ikke kunne høre på musikk eller kommunisere med medpasientene er en tøff påkjenning, helt klart.

  Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle som befinner seg i en slik situasjon om å søke advokathjelp så fort som mulig. Det er å foretrekke å snakke med en advokat framfor et menneske hvis hensikt er å gjøre livet surt for en.

  Å prate med sin egen advokat som man er fortrolig med har jeg personlig erfart som den enkleste måten å til å føle velvære når man har så stusselige omgivelser som et isolat er.

  En person som jobber ene og alene for ditt individ / jeg er det mest betryggende man kan ha og den eneste man kan tillate å ta styring i ens eget liv for en kort periode.

Bjørn Ingar

2 kommentar to “Å være alene”

  1. Britt Marryan Says:

    Hei. jeg setter veldig pris på det du skriver. det vil jeg bare si. vil at mange skal følge med på sia di. Kampen for eget liv er en klar vinner. Å ha rett til levelige vilkår er selvfølgelig, men tydelig ikke i Norge 2010..

  2. Eva Jacobsen Says:

    Det var noen gode råd du hadde for å gjøre det lettere å være alene. Musikk kan bidra veldig positivt til økt livskvalitet og brukes slett ikke nok som terapeutisk virkemiddel. Jeg synes dog det var trist at rollen som «den som jobber ene og alene for deg» gikk til en advokat og ikke til personalet på avdelingen, som jo skal være der akkurat med det formålet. Du skriver i en blogg for erfaringskompetanse om den positive effekten av samtaleterapi, så jeg håper du har gjort deg noen nye og bedre erfaringer med psykisk helsevern. Som psykolog etterstreber jeg ihvertfall alltid å jobbe ene og alene for min klient.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s


%d bloggere like this: