Medisiner – det eneste rette?

Psykiatriens skoleteori forteller oss at medisiner er det eneste rette for oss med psykiatriske diagnoser. Noen mener det stikk motsatte – at psykiatriske medisiner er kjemisk lobotomi som har en negativ påvirkning på tankevirksomheten og følelseslivet.

 De fleste psykiatere hevder at dette ikke stemmer, men har de egentlig noe belegg for å si sånt? De har vel aldri prøvd disse medisinene som de så velvillig ordinerer ut til pasientene selv. Om en person merker at han/hun får tankeforstyrrelser eller et avflata følelsesliv som en følge av medisineringen så har vel personen krav på hjelp til å trappe ned eller prøve andre behandlingstilbud som finnes.

 Jeg kjenner til mennesker som har opplevd å bli satt på høyere dose fordi behandlende lege har ment at personen har vært i opposisjon mot behandlingen han/hun har fått. Er man ikke berettiget til å tenke sine egne tanker når man er i psykiatrisk behandling, undres jeg. Blir enhver kritikk av psykiatrien sett på som sykdomstegn, ja da står ikke verden til påske, mener jeg.

 Jeg møter denne problemstillingen både titt og ofte når jeg er innlagt og vet at det er mange som ikke tør å si ifra fordi de frykter at legen skal sette dem på høyere dose medisiner. Tilfriskning er vel grunnlag nok til å kunne foreslå nedtrapping for pasienten man behandler. I en slik sammenheng så er det vel bra for selvrespekten å stå på krava og forlange å bli tatt på alvor. Ingen mennesker har godt å være kua av et undertrykkende system. Når psykiatrien har ansvar for å behandle et menneske så skal det legges til rette for at personen kan få gi uttrykk for det han føler og mener på en naturlig måte. Vi lever tross alt i et demokrati.

 Å hevde at en person kun er frisk eller stabil når han/hun går på medisiner er ut i fra mitt skjønn å ikke respektere at et hvert menneske har ressurser og evner i sitt daglige liv. Hvorfor ikke undersøke hvor skoen trykker i stedet? Jeg vil tro at det å snakke ut om det en sliter med en man stoler på kan være forløsende. På den måten kan man sette problemene i fortid og distansere seg fra dem. Ingen har vel godt av å gå rundt med vonde følelser i seg. Jeg vet at en slik behandling er dyrere og mer tidkrevende, men alle har krav på behandling som gjør en frisk, også mennesker i psykiatrisk behandling.

Én kommentar to “Medisiner – det eneste rette?”

  1. randi Says:

    jeg tilhører de som i ca 30 år har vandret i psykiatrien, og er sjeleglad for at medisiner som kan hjelpe finnes. Synes det er et altfor negativt fokus på medisiner blant psykiatriske pasienter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s


%d bloggere like this: