Archive for november, 2010

Er norsk narkotikapolitikk livsfarlig?

30.11.10

Rødgrønt debattforum arrangerer onsdag 1.desember klokka 19.00-21.00 på Litteraturhuset vårt siste møte denne høsten.

Oslo nærmer seg Europatoppen i overdosedødsfall, og flere tusen rusmiddelavhengige venter på behandlingsplass. Er forbud og straff måten å bekjempe det på? Ofrer vi verdigheten til de narkomane i iveren etter å vinne krigen mot narkotika? Har vi sviktet i narkotikapolitikken?

Thorvald Stoltenberg har ledet et utvalg som før sommeren presenterte radikale forslag til en ny narkotikapolitikk. Han presenterer ideene for oss, og debatterer dem med sentrale aktører i norsk rusdebatt:

Willy Pedersen, Professor i Sosiologi og aktuell med boka ”Cannabiskultur”

Arild Knutsen, Leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk

Anne-Karin Kolstad, Generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

Diskusjon om barnevernets perfeksjonisme

19.11.10

Audun Lysbakkens uttalelse:

Barna som trenger barnevernets hjelp og omsorg tilhører en av samfunnets mest utsatte grupper. De trenger hjelp fra flere enn foreldrene for å få en trygg oppvekst. Vi som politikere har ansvaret for å sikre at de får den hjelp de har krav på. Formålsparagrafen til lov om barnevern er klar. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Slik skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Ordene er ikke til å misforstå. Vi som politikere må sammen med de ansatte i barnevernet, sikre at ordene fylles med innhold.

Både regjering og storting har rettet sin oppmerksomhet mot barnevernet. Sjeldent har barnevernet stått så høyt på den politiske dagsordenen som nå. Det gir felles muligheter og felles ansvar. Veien til fremtidens barnevern starter nå. Vi vil ha et bedre barnevern til det beste for barna, sa statsråd Audun Lysbakken bl.a. da han i dag holdt en redegjørelse om barnevernet i Stortinget.

Min kommentar:

Jeg mener at hele barnevernet i sin eksisterende form bør omorganiseres og at hjelpen som av og til er nødvendig bør settes inn i familien slik at det helhetlige familiebildet blir komplett til både barnet og de biologiske foreldrenes beste velbefinnende. Det dreier seg altså om at ressursene settes inn der det trengs og hvorfor kan ikke biologiske foreldre få like mye kursing i å håndtere barn som fosterforeldre.
Å sette et barn i et fosterhjem er å flytte problemet og vi ser jo at mange barn i fosterhjem får store atferdsproblemer i oppveksten noe som ikke har vært tilstrekkelig belyst i den pågående debatten, synes jeg. Det er en traumatisk opplevelse for både barnet og de biologiske foreldrene å bli utsatt for omsorgsovertakelse og da mitt og min samboers barn som hadde vært rolig og tillitsfull hele veien brått ble tatt fra oss etter 10 dager så startet problemene.
Han måtte reives når han skulle mates (noe som aldri var noe problem så lenge vi utførte den oppgaven) og de måtte tulle han inn i et teppe når han skulle bades. Når vi badet ham på barselavdelingen så var det ingen som konkluderte med at det var noe som helst galt med måten vi gjorde det på.
Det var først når barnevernet kom inn i bildet og begynte å mistenkeliggjøre oss at problemene startet. Er det ikke tillatt å være bitte litte granne usikker når man blir far for første gang, og ville du likt at noen pirket på hver eneste lille detalj ved måten du behandlet barnet ditt på, spør jeg deg, Audun Lysbakken. Barnevernets behov for å utøve kontroll over andre mennesker faller på sin egen urimelighet.
Dette er ikke et demokrati verdig, dette er regelrett maktmisbruk og brudd på elementære mennneskerettigheter, men det skjønner ikke du fordi du ikke har vært utsatt for barnevernet selv, tror jeg. Skulle likt å se hvordan du hadde reagert dersom en vilt fremmed person kom og mente at du ikke var kapabel til å ta vare på ditt eget barn.

Referat fra konferansen ”Frivillighet før tvang, er det mulig?”

03.11.10

Sted: Nordlandssykehuset i Bodø

Dato: 2/11 2010

Ian Dawson (styremedlem WSO Bodø) + Kurt Lyngved (leder Batteriet Nord-Norge) fra arrangørsiden ønsket velkommen og vi holdt ett minutts stillhet for å hedre Hildegunn Hamrebø Årnes sitt minne. Hun var initiativtageren til denne konferansen som var et samarbeid mellom WSO Bodø, Rådet for psykisk helse, Batteriet i Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Gro Hillestad Thune (som har jobbet i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg) åpnet med å snakke om menneskerettigheter i Norge. Hun mener at det bør statueres eksempler i form av dommer fra Menneskerettighetsdomstolen slik at norske myndigheter slutter med å unnlate å innrette seg etter FN’s menneskerettighetskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne konvensjonen skal gå foran norsk lovgivning og det gjelder også psykisk helsevernloven. Hun sier at vi står ovenfor en kjempestor utfordring når det kommer til å få psykiatrien til å behandle mennesker i forhold til de menneskerettigheter de har og til å få dem til å slutte å krenke privatlivets fred.

Olav Nyttingnes (Rådet for psykisk helse) snakket om prosjektet ”Frivillighet før tvang”. Han påpekte at det er store forskjeller i måten mennesker med psykisk lidelse blir behandlet på i de forskjellige helseforetakene rundt om i landet. Det ble fastslått at de helseforetakene som bruker mye tvang har noe å lære av de som bruker lite tvang. Han viste til statistikker og undersøkelser foretatt av Rådet for psykisk helse.

Etter at foredragsholderne var ferdig så satte deltakerne seg i grupper. Hver gruppe fikk i oppgave å utarbeide tre forslag til tiltak som kan iverksettes lokalt, og som kan bidra til reduksjon i antall tvangsinnleggelser. Her kom det fram mange konstruktive ideer til løsninger og de ble registrert og lest opp av de forskjellige gruppelederne.

Dagen ble avsluttet med paneldebatt. Følgende instanser var representert i panelet:

Mennesker med brukererfaring: Rannveig Aunan og Marianne Forsgren

Salten politidistrikt: operasjonsleder Alf Magne Johansen

Bodø kommune: sykepleier Unni Kolstad, avdeling for psykiatri og rus

Legevakt/fastlege: lege Raymond Dokmo, sjef for Bodø legevakt

Salten DPS: Randi Meland, leder Salten DPS

Rådet for psykisk helse: psykolog Olav Nyttingnes.

Noen fortalte historier og det ble bl.a. snakket om hvordan man kan unngå at folk får dårlig rykte blant naboer når de blir hentet inn til psykiatrisk behandling. Det vekker jo litt oppsikt når uniformert politi kommer hjem til en person, påfører dem håndjern og tar dem med til legevakta. Det ble også poengtert at denne praksisen kan føre til at mennesker med psykiske lidelser utvikler angst for politiet. Her ble det foreslått ”Psykebil”.

Da debatten ble avsluttet, ga mange uttrykk for at den gjerne skulle vart lenger. Hvilket er et godt strategisk utgangspunkt med tanke på WSO Bodø’s mål om en videre debatt/dialog mellom instansene også etter dagens seminar.