Archive for juli, 2010

Psykose kan være positivt

05.07.10

En kronikk i VG fredag 2. juli 2010 er en milepæl… så på fredag var det himmelsk champagne som gjaldt :)))

Vi er tre kvinner som har skrevet kronikken sammmen:
Inger Emilie Nitter (kunstner og foredragsholder),
Gunn Helen Kristiansen (erfaringskonsulent og brukermedvirker) og
Siv Helen Rydheim (erfaringsformidler og forfatter)

Her gjengis kronikken(en korrigering er gjort i første avsnitt):

Psykose kan være positivt

– Vi ønsker at psykosen skal friskmeldes og betraktes som positivt i psykiatrien.

– Vi tror mani og psykose kan være det underbevisste som varsler om at vi er i ubalanse med omgivelsene.

– Vi mener psykosen kan være en missing link i forskningen på psykiske lidelser.

Vi er tre kvinner som alle har blitt diagnostisert med bipolar lidelse og som har erfart at psykoser kan være informative. Vi tror at psykiske reaksjoner som mani og psykose kan være en informasjonskanal fra det underbevisste som vil varsle oss om at vi er i ubalanse med miljøet rundt oss.
Vi mener at de erfaringene vi har med psykose kan representere en missing link i forskningen på alvorlige psykiske lidelser. De som selv har opplevd psykose selv kan best formidle videre hva det innebærer. Vi friskmelder psykosen og forteller at den også kan være en ressurs dersom pasienten kommer raskt i kontakt med gode hjelpere og får riktig behandling.

Omdefinering av psykisk lidelse
Gjennom tolkninger av psykosespråket kan det være mulig å finne sider ved vår kultur som er uheldig for menneskets psykiske helse. De som betraktes som alvorlig sinnslidende kan være varslere som reagerer på belastende psykososiale forhold.
Ordet «psykiatrisk pasient» har et svært uheldig stigma. Folk flest tror at psykiatriske pasienter er farlige. Mennesker som opplever en psykose er ofte plagsomme, og kan noen ganger skrike ut sin frustrasjon.
Folk flest unngår en som står på gata og skriker, men de beste hjelperne vet intuitivt hva de skal gjøre. Det er de mest følsomme som merker trykket først. Psykiske reaksjoner kan gjøre menneskene oppmerksom på falske kulturverdier. For oss ble psykosens bildespråk en vei til opplysning.

Psykiaternes definisjonsmakt
I psykiatrien er psykose den rettslige betegnelsen på alvorlig sinnssykdom. Psykose tolkes som en tilstand preget av realitetsbrist med vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den nye retningen innen forskning på psykiske lidelser viser at det ikke er mulig å finne noen arvelige gener som utløser sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse. ”Psykisk lidelse beror snarere på stress en har opplevd i livet. Sinnslidelse skyldes ikke biologiske feil.” sier Roar Fosse, forskningsleder i Vestre Viken. Noen psykiatere betrakter fortsatt psykosen som et sikkert tegn på sinnssykdom, og de tror at jobben deres skal bestå i å observere og utspørre pasientene for å påvise psykotiske kjennetegn for så å medisinere bort disse varselsignalene. Mange pasienter opplever dette som feilbehandling. De vil ikke medisineres ut fra et negativt biologisk grunnsyn på psykosen. De vil ha behandlere med et positivt grunnsyn på det naturfenomenet psykosen faktisk er, og mange i gamle kulturer ble ansett som en livsviktig kilde til informasjon.

Vi etterlyser et positivt syn på psykosen i psykisk helsearbeid. Vi oppfordrer fagfolk til å betrakte psykosen som en ressurs og informasjonskilde i forhold til belastninger pasienten har vært utsatt for. Psykosebehandling må inneholde veiledning og analyse, slik at de psykiske belastningene pasienten har blitt utsatt for kan registreres og forsøkes fjernet. Vi har selv opplevde psykosen som mestringsforsøk fra en overbelastet hjerne. Det er svært viktig at pasientene kommer tidlig til behandling.

Naturens strategi Vi betrakter psykosen som «drømmesyn» som kan frigjøre bevisstheten fra kollektiv tillært «fornuft». Psykosen har overlevd evolusjonen. Når dette bildespråket analyseres viser det seg at det er det logisk. Hjernen forsøker å hjelpe oss til å finne en løsning på psykososiale problemer. De gode hjelperne er de som lytter og forsøker å hjelpe pasienten med å tolke psykosens kompliserte språk. «Jeg er Jesus» var det en pasient som sa. Legen svarte: «Jeg har hørt at du er en flink snekker. Vi har et utmerket verksted nede i kjelleren.» Å tro en stund at en er Jesus kan være en ressurs. Hvorfor ikke bruke det på en positiv måte?

Folk med psykiske reaksjoner burde anerkjennes som varslere i kulturen. Men varslerne sperres inne på psykiatriske sykehus og legene forteller folket at de er til fare for seg selv eller andre og at de må medisineres for å ikke få sine utsikter til bedring vesentlig svekket.
Folk blir redde og lytter ikke til hva dagens «Jesus» har å fortelle. Slik fortsetter kulturen å være mentalt belastende og stadig flere av oss blir psykisk syke. Psykiatriens tenkesett har vært ”å fjerne problemet” ved å medisinere bort følelsene. Innenfor selvhjelp er det fokus på problemet som en ressurs. Kan psykiatriens tenkesett endres til å se på symptomene som ressurs, blir det nødvendig å behandle mennesker som opplever psykose på en helt ny måte.
Denne kronikken er kopiert fra Siv Helen Rydheim’s blogg med tillatelse. http://sivhelenrydheim.blogspot.com