Foredrag om tvang for Mental Helse Rælingen tirsdag 2. februar 2010.

Tvangsbehandling i form av remming til seng, påføring av transportbelter, elektrosjokk og kjemisk lobotomi skjer fortsatt i stor skala i psykiatrien i Norge. Det skulle man ikke tro var mulig i 2010. At en gruppe mennesker utøver fysisk vold mot forsvarsløse mennesker i krise er like ille og uforståelig

Jeg undres over at psykiatrien ikke møter mennesker i krise på en mer human måte. Jeg har selv blitt tvangsbehandlet flere ganger, siste gang i ca. 3 år. Jeg var et år på institusjon og under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i 2 år.

Hvis psykiatrien hadde respektert mennesker i krise og prøvd ut enkle grep for å hjelpe og ikke forgrepet seg på dem så ville de også vunnet tillit og kanskje mennesker hadde turt å oppsøke hjelp i stedet for å gå rundt med redsel for å bli sperret inne på en institusjon og foret med medisiner som i svært liten grad har noen særlig forebyggende effekt.

Det er jo ikke akkurat noen ønskesituasjon å bli fratatt alle sine rettigheter skjermet fra virkelighetens verden. Inkludering i samfunnet mener vi i WSO er en fundamental rettighet som gjelder alle mennesker og vi støtter oss til den nye menneskerettskonvensjonen som påpeker at alle mennesker er født frie i vår kamp for å endre psykiatrien til å appellere til det gode i menneskene framfor å provosere dem med sine overgrep.

Man leser stadig vekk i media om at psykiatriske pasienter har gjort ditt og gjort datt. Avisene er sensasjonslystne og bidrar til å skape et bilde av oss som tvilsomme mennesker og ikke som alle andre. Det er ikke noe galt i å skille seg ut i mengden, man skal være stolt av den man er og vi er bare vanlige mennesker, verken bedre eller dårligere enn andre og vi vil så gjerne bli behandlet med mer respekt.

Hevder man sin egen rett innenfor murene så kan det være nok til at man utsettes for tvangsovergrep. Ytringsfriheten gjelder tydeligvis ikke i psykiatrien. Jeg synes det er rart at en profesjon som skal hjelpe ikke bryr seg mer om mennesker enn som så.

Her vil jeg bringe fram et eksempel på rettsløsheten som hindrer mennesker i å kjempe for sitt eget jeg. Jeg snakket med en person som var veldig fortvilet og traumatisert etter å ha vært utsatt for et urettmessig tvangsovergrep i psykiatrien. Denne personen mente han hadde rett til erstatning for den umenneskelige behandlingen han ble utsatt for. Personen var oppegående og klartenkt og hadde masse ressurser og etter en del lange telefonsamtaler kunne ikke jeg forstå at noen mente at han var psykisk syk. Han var brennende interessert i politikk og medlem av et politisk parti og en engasjert borger med mange sterke meninger om det aller meste.

Rett i forkant av rettsaken så fikk han en telefon med beskjed om at statsadvokaten hadde lagt ned saken fordi personen var i opposisjon mot sykehuset. Nok et eksempel på en overgrepskultur som vi aller helst kunne vært foruten.

Min konklusjon i denne saken er at det både i denne saken og mange andre viser seg at vanlig norsk lov om hvordan man skal opptre i møte med andre mennesker ikke gjelder i psykiatrien og dilemmaer av denne sorten er noe vi i WSO tar veldig alvorlig og er veldig opptatt av å gjøre noe med.

Jeg synes det er veldig rart at det går an å holde på sånn i velferdssamfunnet Norge. Det virker på meg som om hele psykiatrien er et eneste stort kvakksalveri som ikke hører hjemme noen plass som helst. Jeg mener at man bør bestrebe seg etter å inkludere mennesker i samfunnet i stedet for å stenge dem inne bak låste dører. Stans overgrepene, så kan vi snakke er en av WSOs paroler og vi mener at et paradigmeskifte må til. Det er det beste for alle parter, tror vi.

2 kommentar to “Foredrag om tvang for Mental Helse Rælingen tirsdag 2. februar 2010.”

  1. janolaf Says:

    Takk for at du holder foredrag for Mental Helse, for som den største pasientorganisasjonen så trenger de virkelig å sette motstandskampen mot tvang i psykiatrien mye høyere på dagsorden! Takk igjen!

  2. janolaf Says:

    Fra krigens dager og helt frem til 1974 utførte man lobotomi. Det var psykiatrien selv om fant ut at slikt var et grovt feilspor. Tenk om styresmaktene hadde grepet inn tidligere og stanset det, på 1950-tallet, 1960-tallet, tenk hvor mye lidelse som hadde vært spart da.. Men man venter, og lar psykiatrien selv styre.. Det samme gjelder idag, i 2010.. tenk om styresmaktene hadde grepet inn i dag, og stanset tvangsmedisinering, annen tvang og en masse annet i psykiatrien.. i stedet for å la dem få ture frem i åresvis, inntil de selv innser hvor galt det de gjør er.. Folk tror i dag sterkere på psykiatriens leger enn man for 200 år siden trodde på prestene…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s


%d bloggere like this: