Samtaler av kvalitet

Det viktigste i forholdet pasient / psykiater er at terapeuten har pasientens fulle tillit før evt. problemløsning påbegynnes. Prosessen med å oppnå pasientens tillit kan ta lang tid, i mange tilfeller flere år.

Pasienten må få snakke og terapeuten bør være opptatt av at det pasienten sier er viktig og gi uttrykk for at han / hun tror på det pasienten sier. Det dreier seg om gjensidig respekt.

  Terapeuten bør i startfasen fremtre som en som lytter og forstår. Det bør legges vekt på både fortid, nåtid og framtid.

  Skal pasienten ha utbytte av samtalene og hjelpes til å bli tryggere på sitt eget jeg så må fortid, nåtid og framtid møte hverandre. Sånn må det være, for vi vil vel alle være individualister og leve i nuet.

  Etter hvert som problemløsningen har kommet i gang så må terapeuten legge opp til at pasientens følelse av å være et helt menneske ivaretas konsekvent.

  Temaer som for eksempel ” Hva vil du gjøre etter endt behandling? ”og ” Hvordan vil du gå fram for å bli frisk?” bør ganske tidlig i behandlingen bli en del av samarbeidet.

  På den måten får pasienten en liten gulrot, han / hun ser en mening med samarbeidet og får sist men ikke minst håp for fremtiden. Håp er en viktig ting. Jeg vil karakterisere håp som ”selve drivkraften”.

  Enkelte mennesker sånn som forbrytere som sitter på livstidsdommer beskriver håp som ”en farlig ting, som noe som kan få et menneske til å gå fra vettet”.

  Straffedømte har vel antakeligvis egen terapeuter, men vil det for eksempel i USA, hvor en livstidsdom er en livstidsdom være mulig for en som soner en slik dom å bli fullstendig rehabilitert?

  Det samme kan man jo spørre seg når det gjelder mennesker som har blitt stemplet schizofrene. Har de noen muligheter for å bli erklært 100 % friske / er håp også i et slikt tilfelle en farlig ting?

  Både å sone en livstidsdom og å være schizofren er noe man må slite med livet ut i de aller fleste tilfeller. Kanskje trengs det nytenkning på området?

  Personlig mener jeg at det istedenfor å kategorisere, kartlegge forskjellige sinnstilstander og forske på hva medisiner gjør med folks hoder bør lages standard behandlingsopplegg som tar sikte på å gjøre folk (som har blitt sykeliggjort) friske.

  På den måten blir psykiatrien en viktig ressurs i samfunnet. Da ville psykiatrien produsere friske mennesker i stedet for å produsere grønnsaker, kasteballer i systemet og pleiepasienter.

  Sånn kan vi avvikle en hel del møtevirksomhet (som er fullstendig bortkastet) og spare et anselig beløp penger. Hva er det med disse møtene bak lukkede dører som kommer pasientene til gode?

  Hvor kommer hemmelig møtevirksomhet inn i en pasients individuelle plan? Hva skal man egentlig med en individuell plan? Det finnes ikke det menneske i verden som ville klare å få meg til å leve livet mitt etter et skjema som i detalj beskriver hva man skal gjøre omtrent hvert femte minutt.

  Nei, takke meg til. Jeg fortrekker å tro på meg selv.

 B.I.

4 kommentar to “Samtaler av kvalitet”

  1. janolaf Says:

    Etter det jeg har blitt utsatt for i psykiatrien, vil jeg aldri kunne få tillit til noen psykiater eller psykolog igjen. De to profesjonene har jeg fullstendig mistet tilliten til.

  2. egnemeninger Says:

    Skjønner deg så inderlig godt. Har vært utsatt for en del umenneskelig behandling i psykiatrien selv. Nå er min tid i psykiatrien snart over og det er noe jeg ser fram til. Skal bli godt å leve sitt eget liv etter å ha bli holdt nede i en årrekke og en ting er sikkert, jeg kommer aldri mer til å sette mine ben på en psykiatrisk avdeling hvis det ikke er for å besøke noen vel og merke. Jeg skrives snart ut av DPS her hvor jeg bor og jeg skal ta på meg et smil og vandre rundt i solen og være herre over min egen bedringsprosess.

  3. Sigrid Marie Refsum Says:

    En Individuell Plan skal være brukers egen. Den skal sørge for at tjenester samordnes i samsvar med brukers mål og er langt fra noe fem-minutters detaljstyring.

    Individuelle planer kan opprettes ved behov for sammensatte tjenester, uavhengig av om det gjelder psykiske, problemer eller begge deler.

    Mental Helse har sett dette som et godt verktøy.

  4. egnemeninger Says:

    Individuell plan er et godt verktøy for alle som ønsker å gjøre personlige framskritt som å bevege seg fra pasientrollen og til et helt og fungerende menneske. Psykiatrien har kommet et skritt lenger sånn sett men jeg er fortsatt skeptisk til psykiatrien som profesjon generellt og mener at de i større grad burde hjelpe folk til å bli 100% friske og behandle folk som likeverdige og selvstendige individer framfor å ta fra dem håp for framtiden. Intensjonene til de som arbeider i psykiatrien er nok gode, men det forekommer en del synsing og det er ikke bra. Jeg mener at de bør ha større tro på mennesket de behandler istedet for å tro at det er en person som ikke vet sitt eget beste de har med å gjøre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: