Bare for å få det ned på papiret – en frittstående fortelling om schizofreni

Schizofreni, den disige og udefinerbare tilstanden som man først oppnår etter årelang medisinering med nedsløvende medikamenter av typen nevroleptika framstilles av bedreviterne / forståsegpåerne som en tilstand på lik linje med Nirvana.

  Har du akseptert diagnosen så åpner det seg uante dører til en høyere bevissthet av sitt eget jeg som igjen fører til at du kan leve et fullverdig liv, på et likeverdig intellektuelt nivå men den alminnelige mannen i gata, som jobber en 0800 – 1530 jobb på en fabrikk med å for eksempel pakke rensemidler for kaffetraktere. Dette er hva psykiaterne mener.

  All respekt til mannen i gata som pakker rensemidler for kaffetraktere, hadde det ikke vært for arbeiderklassen / grasrota så hadde ikke Norge AS fungert, men på lik linje med bedreviterne / forståsegpåerne som betrakter en slik jobb som ekkel, så bør vi (grasrota) betrakte mennesker som utvider sitt personlige intellekt og som vokser ved å forstå seg på andre menneskers personlige helvete, som noe langt verre, rett og slett avskyelig, helt til å spy av.

  Et fullverdig liv? Hva innebærer nå det i denne sammenhengen mon tro? Å være uføretrygdet, betraktet som rar og kategorisert som et sekkebegrepstilfelle kan på ingen måte betraktes som et fullverdig liv.

  Å akseptere at man har ”en schizofreni” er ikke akkurat noe jeg personlig forbinder med å vise styrke, snarere tvert i mot, det er et tegn på at man har mistet livsgløden, at man har resignert ovenfor behandlingsapparatet, som prøver å framstå som veldig behjelpelige og velmenende, men som i realiteten er det stikk motsatte, en destruktiv ”ressurs”.

  Å la seg hjernevaske til å leve i en overbevisning om at så lenge man lar psykiaterne / medisinerne, som er fullstendig i lomma på hverandre, herje med sitt eget jeg akkurat som de vil, antakeligvis ut i fra hva slags humør de er i den dagen, framstilles som, men kan på ingen måte sammenlignes med den befrielsen enkelte føler når gud tar bolig i deres kropp.

  Denne beretningen er 100% farget av min politiske overbevisning og egner seg derfor svært dårlig for mennesker som selv mener at de tilhører eliten i samfunnet. Denne artikkelen er dedisert til de schizofrene og nøye utformet for å ivareta de innbilte schizofrenes egne interesser og ikke minst så er den skrevet av en som selv har diagnosen paranoid schizofren.

Bjørn Ingar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s


%d bloggere like this: